Oppegård annekssogn

Oppegård herred ble opprettet 1. juli 1915 da det ble utskilt fra Nesodden. Før dette var området et annekssogn, et underordnet sogn i et prestegjeld. I perioden før utskillelsen var det flere offentlige oppgaver lokalsamfunnet hadde ansvaret for og som det finnes arkiver etter.

Kommunene i Norge ble opprettet ved formannskapslovene som ble sanksjonert den 14. januar 1837. Det var én lov for kjøpstedene og én for landdistriktene. Herredskommunene ble opprinnelig kalt formannskapsdistrikt på landet, fra 1863 ble dette endret til herred. Det var prestegjeldene som lå til grunn for inndelingen. Nesodden prestegjeld ble da Nesodden herred og bestod av et hovedsogn og et annekssogn. Prestegjeldet utgjorde altså grunnlaget for formannskapet, men formannskapslovene slo fast at kirkesognet skulle få styre selv i saker som bare angikk det enkelte sogn.

Før formannskapenes opprettelse fantes det kommisjoner som tok seg av enkelte lokale forvaltningsoppgaver. Fra midten av 1700-tallet ble det opprettet skolekommisjoner og fattigkommisjoner rundt om i landet, i tillegg hadde lokalsamfunnet ansvaret for veier og kirker. Ulike lover og forordninger ga føringer for oppgavene som skulle utføres, organenes sammensetning og dokumentasjon av arbeidet. Disse utgjør derfor en viktig kontekst i tolkningen av arkivene.

Skole

Skolekommisjonene ble opprettet etter en plakat av 1741 i etterkant av forordning 1739 om allmueskoler på landet. Skolekommisjonen bestod av lensmann, sogneprest, kapellan og fire representanter fra allmuen. Sognepresten var leder (ordfører) for kommisjonen. Kommisjonen skulle sette opp budsjett over skolevesenets utgifter og fikk rett til å utligne skoleskatt på prestegjeldets innbyggere. Den fastsatte også skoledistriktenes og rodenes antall.

Allmueskolens formål fra opprettelsen i 1739 var å gi barna den opplæring de trengte for å stå til konfirmasjonen. Lesing, skriving og regning kom i annen rekke. På den tiden kunne skolen enten være fast eller som omgangsskole dersom elevene bodde spredt. I Nesodden prestegjeld ble det holdt omgangsskoler frem til siste halvdel av 1800-tallet. Omgangsskolen innebar at skoleholderen besøkte enkelte roder etter en fast rute og holdt skole for barna i den roden i en periode. En rode var et område som bestod av flere gårder og plasser. Skoledistriktet hadde gjerne 3-5 roder.

I 1780 ble det bestemt at Nesodden prestegjeld skulle bestå av to skoledistrikter, en i hver av dagens kommuner. Presten var leder for kommisjonen, og arkivene etter disse første skolene befinner seg i prestearkivene i Statsarkivet i Oslo. Inndelingen ble uendre da formannskapslovene trådte i kraft. I Oppegård ble det på 1800-tallet holdt skole i tre roder. Det kunne variere hvilken gård i roden skolen ble holdt på, også innenfor én skoleperiode. Gården skulle dekke lønn, kost og losji til læreren.

I 1827 kom en skolelov som påla føring av protokoll over skolepliktige barn ved den enkelte skole, enten det var omgangsskole eller fast skole. Føringen av protokollen ble nærmere presisert i en instruks i syv år senere. Protokollen skulle blant annet ha rubrikker med opplysninger om rodens navn og nummer, gårdens eller plassens navn, barnets navn og alder, barnets kunnskaper i lesing, skriving, regning og religion, samt forsømmelse og uorden. I tillegg finner vi merknader og kommentarer. Bakerst i protokollen skulle læreren føre opp inventarliste over skolens bøker, tabeller og kart.

Klikk på bildene for større versjon i et galleri. Derfra kan du også se dem i fullt format.

Fra omgangsskolen i Oppegård har vi tre protokoller, en dagbok, en eksamensprotokoll og en regnskapsprotokoll. I tillegg finnes noen protokoller etter skolekommisjonen. Dagboken viser at det var stort fravær blant mange barn, selv om de var forpliktet til å møte når det ble holdt skole i den roden de tilhørte. Barna skulle ha rundt to måneders undervisning i året fra de var 7 til de ble konfirmert. Fraværet kunne for eksempel skyldes behov for barnas arbeidskraft i hjemmene, sykdom og mangel på klær og sko.

Faste skoler og flere fag

Skolekommisjonene ble videreført etter 1837, men i kombinasjon med formannskapene blant annet ved at kommisjonens medlemmer tiltrådte formannskapet i saker vedrørende skolen. I 1860 fikk vi en ny lov, landskoleloven, det kombinerte formannskap ble avviklet, sogneprestens tilsynsplikt og ordførerverv ble lovfestet. Hans påvirkning i formannskapet ble redusert til møterett uten stemmerett i skolesaker. Kommisjonene skulle nå bestå av sognepresten, kapellan, formannskapets ordfører, kommunalt valgte representanter og en av lærerne. I tiden fremover overtok kommunen stadig flere av oppgavene fra de geistlige.

Oppegård skolekommisjon, forhandlingsprotokoll, møte i 1872 der det ble besluttet at Greverud skulle få egen skole. Foto: Folloarkivet
Oppegård skolekommisjon, forhandlingsprotokoll, møte i 1872 der det ble besluttet at Greverud skulle få egen skole. Folloarkivet

 

Oppegård fikk sin første faste skole på Bålerud i 1863, fem år senere stod Kullebunden skole klar. Etter skoleloven av 1860 skulle det opprettes faste lokaler til skole med mindre bosetningen var svært spredt. Barna på Greverud skulle gå på Kullebunden skole, men det ble en lang skolevei, og antall barn i skolepliktig alder økte stadig. I 1872 ble det besluttet å bruke en tidligere fattigstue som skolestue på Greverud.

 

Utover 1800-tallet endret håndskriften seg fra gotisk til latin. Mange elever måtte i en periode lære begge skrifttypene. I en av skoleprotokollene har vi funnet et godt eksempel på denne innlæringen. Peter Gunerius Olsen Løer har terpet på skjønnskrift i et dokument over fire sider fra 1869. To av sidene med latinsk skrift, og to med gotisk.

Øvelse i skjønnskrift, 1869
Øvelse i skjønnskrift, 1869

Skoleprotokollene ble stadig mer standardiserte, og noen steder ble det brukt protokoller med ferdigtrykte rubrikker til å fylle ut opplysninger om elevenes skolegang. På 1890-tallet ble flere nye fag tilført opplæringen, håndgjerning, som var sløyd for guttene og håndarbeid for pikene, og fysisk fostring ble en del av skolen.

Kullebunden nye skole, tegnet av Wilhelm Bærøe. Bygget stod klart i 1914 og ble senere brukt av realskolen. foto: Oppegård kommune, antatt teknisk sektor, fotograf og årstall ukjent.
Kullebunden nye skole, tegnet av Wilhelm Bærøe. Bygget stod klart i 1914 og ble senere brukt av realskolen. foto: Oppegård kommune, antatt teknisk sektor, fotograf og årstall ukjent.

Oppegård var tynt befolket, men økte langt mer enn beregnet. Det ble stadig behov for nye større skolebygg. Greverud skole fikk sitt eget bygg i 1910, mens nye Kullebunden skole stod ferdig i 1914 og var allerede for liten. Den gamle skolebygningen på Kolbotn ble fortsatt brukt frem til Kolbotn skole stod ferdig i 1921.

Fattigvesen

Den andre store oppgaven Oppegård annekssogn utførte var fattigomsorg. Akershus stift kom med en anordning allerede i 1741 med det formål å avskaffe betleri og løsgjengeri. Betlere og løsgjengere skulle underholdes av legd eller fattigstuer på hjemstedet. Arbeidsdyktige skulle selv tjene til livets opphold ellers havnet de i Christiania tukthus for å arbeide. Fra 1742 ble fattigomsorgen på landet i Akershus stift finansiert ved at «fornemme Folk og andre» ble ilignet bidrag til fattigkassen. Året etter ble det opprettet en slags kommisjon bestående av sognepresten, lensmannen, prestens medhjelpere og noen representanter uten stemmerett. Fattigvesenets styreform ble dermed likere skolevesenets.

Stiftsanordningen i Akershus dannet mønster for de andre stiftene og mot slutten av århundret var fattigomsorgen organisert relativt likt over hele landet, men en enhetlig organisasjonsform kom først med fattiglovene i 1845. I perioden fra formannskapslovene kom i 1837 til 1845 ble det opprettet kombinerte formannskap med fattigkommisjonen på samme måte som en hadde med skolekommisjonen.

Fattiglovene av 1845 omfattet hele riket og det lokale selvstyret fikk større innflytelse og ansvar. På landet skulle det opprettes fattigkommisjoner bestående av sognepresten eller kapellan som ordfører og et antall valgte medlemmer. Formannskapet og representantene avgjorde antallet. Fattigkommisjonens oppgaver var å sette opp budsjett og avgjøre hvem som skulle understøttes og hvordan. De skulle også sørge for at vedtakene ble utført. De nødvendige midlene ble bevilget av kommunestyret. I løpet av de drøyt 100 årene fattigvesenet hadde eksistert viste det seg stadig at fattigdomsproblemet var større enn beregnet og utgiftene steg. I 1863 ble kravene til å motta understøttelse skjerpet, samtidig skulle ordførervervet velges. Fattigkassens utgifter ble nå dekket gjennom fattigskatt utlignet av en ligningskommisjon.

Blant Oppegård kommunes arkiver er det bevart flere protokoller fra fattigvesenet før kommunen ble skilt ut fra Nesodden. Vi har journaler tilbake til 1846 da 1845-lovene trådte i kraft, kopibøker fra 1873 og møtebøker fra 1877. Fattiglovene av 1845 ga klare føringer for føring av protokoller. Enhver fattigkommisjon skulle føre forhandlingsprotokoll, journal og kopibok, i tillegg kunne det føres manntallsprotokoll over fattiglemmene. Dessuten skulle kommisjonen sette opp budsjett og ligningslister. Dersom fremmede mottok fattigstøtte skulle det innhentes opplysninger om personens hjemstavn.

Opplysningene vi finner i fattigvesenets arkiver er gode kilder til enkeltpersoner og sosiale forhold. Vi kan for eksempel finne opplysninger om navn på understøttede, alder, fødested, hjemstavn, hvor mye og hva slags hjelp de fikk.

I 1900 fikk vi en felles fattiglov for by og land, fattigklasser og legdsordningen falt bort. Samtidig kom det flere andre lover som differensierte noen av de som tidligere var understøttet og tok ansvaret for disse. Vergerådene tok seg av forsømte barn fra 1900, sunnhetskommisjonen hadde tilsynet for pleiebarn fra 1892 og en del av fattigkommisjonens tidligere klientell falt under løsgjengerloven som trådte i kraft i 1907.

Note

Både skole- og fattigkommisjonene hadde i begynnelsen av et kombinert forvaltningsnivå med sognepresten som leder, arkivene etter disse oppgavene kan derfor finnes både hos kommunen og i statlige arkiver.

Flere av arkivene vi har etter skole og fattigvesen i Oppegård er ennå ikke ordnet og katalogisert. Vi jobber for å få de eldste arkivene ferdige og tilgjengelige.

Oppdatering 11.03.2016: Arkivene etter de første skolene ble ferdig ordnet etter at denne artikkelen ble publisert. Disse kan du nå bestille for gjennomsyn i Oppegård bibliotek.

Vet du at man kan bestille arkivmateriale fra Folloarkivet på nett, og på den måten få reservert journaler, møtebøker og protokoller til gjennomsyn på biblioteket når det passer deg? 

Mer informasjon finner du på www.folloarkivet.no


Kilder og litteratur

Uordnede arkiver etter
Oppegård omgangsskole
Oppegård skolekommisjon
Kullebunden skole
Bålerud skole
Oppegård fattigvesen

Litteratur
Byberg, Lis: Leseferdighet og skolevesen 1740–1830, I: Heimen 45, 2008
Bødtker, Bjørn Kihl: Oppegårds skolehistorie 1739-1925, Oppegård kommune 2004
Mamen, Hans Christen: Kirke og menighet i Oppegård, Oppegård 1976
Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget 1987.

Av: Iselin Bærøe Nerland

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s